Norsk jord- og halmbyggeforening

Egenskaper

Halm som byggemateriale har mange gode egenskaper, og noen vanskelige sider.

De gode aspektene er at halm kan gi hus med god luftkvalitet, veggene vil ha relativt god isoleringsevne, halmballer er en miljøvennlig ressurs, og vil normalt koste lite. De halmballene vi bruker i Norge har normalt dimensjonene 35 x 45 x ca 90 cm, og det er akseptert at isolasjonsverdien på 45 cm halm tilsvarer 30 cm mineralull – som er hva dagens forskrifter legger opp til. Generelt vet vi ikke om ett eneste halmhus som ikke har fått byggetillatelse på grunn av halmveggene, men det kan kreve en del ekstra dokumentasjon og informasjon hos saksbehandlerne i kommunene. Her har vi arkitekter og byggmestre med peiling som kan bistå.

De vanskelige sidene er mer komplekse å beskrive. Halmballene må presses når halmen er helt tørr (maks ca. 15 % fuktighet). Dette skjønner alle, men det kan være krevende for bonden som skal presse ballene å prioritere denne jobben mens det er fint vær – de tresker jo korn samtidig, som er en svært viktig jobb å få gjort mens det er godt vær. Siden halmballene typisk er så billige, er det vanskelig for bonden prioritere halmpressing høyt. Hvis det er godt vær i lengre perioder, vil dette gå bra. Hvis været om høsten er dårlig, blir det et problem. En mulighet da er å leie traktor og hyre inn hjelp, og så ta pressingen selv – men det er en kostbar og krevende beslutning å ta.

Halmballene vil mest typisk bli samlet sammen på høsten, og brukt sommeren etter. Dette er bra for kvaliteten på ballene, pussen henger bedre på halmballer som har vært lagret noen måneder og gjerne noen år. Halmballene må lagres tørt og godt, og dette krever et stort lager. Det blir fort flere hundre kubikkmeter med halmballer, og å lagre under løse presenninger medfører stor risiko. Normalt vil halmbyggeren prøve å skaffe seg en låve eller større uthus, og dette koster penger hvis man ikke har det tilgjengelig.

Når lageret er klart og ballene skal presses, må de hentes på jordet med henger og bil/traktor, løftes opp én etter én, kjøres til lageret, stables inn, og så hente nye baller. Dette kan ta utrolig mye tid, og bonden vil mest sannsynlig bare kunne gjøre det på seine kvelden etter treskingen. Så da må man sitte klar med telefonen og rykke ut på kort varsel. Denne delen av jobben må ikke undervurderes, det krever fleksibilitet og mye fysisk utholdenhet.

Mus og skadedyr er et mindre problem enn mange tror, men det er en fordel om lageret er musesikkert. Normalt er de ikke det, og da vil noen halmballer få trådene sine gnagd over – men musene blir ikke med i byggeprosessen, de skremmes ut ved flyttingen. I det hele tatt er mus og rotter et sjeldent problem, for i likhet med konvensjonelle hus må veggene bygges musesikre.

En god halmball er helt tørr, fri for mugg (stikk nesa nedi og lukt), har ikke mye ugress eller slikt og er så hardt presset at du kan stå på den uten at den endrer form. Hvis bonden har skrudd til innstrammingen på halmpressen riktig, går dette helt fint å få til.

Knut Hjelleset, 1. januar 2016