Norsk jord- og halmbyggeforening

Hvorfor et halmhus?

Skrevet av Knut Hjelleset, 1. januar 2016

Hus er så mye mer enn bare en bygning. Noen hus er boliger, hvor det skal skapes et hjem. Andre hus er rene bruksbygninger, som et skjul eller en garasje. Den som vurderer å bygge med halmteknikk, må vurdere om dette kan være den mest hensiktsmessige byggemetoden for vedkommende, gitt det huset skal brukes til. Her under er en filosofisk refleksjon over mulige argumenter for og mot halmhus som byggemetode, til forskjellige slags bruksområder og i forskjellige situasjoner.

Bolig

Et hus som skal brukes til en bolig skal oppfylle en mengde funksjoner, og de fleste av disse funksjonene er ikke knyttet til selve byggeteknikken. Boligen skal ikke bare være et oppholdssted, den skal være et hjem, og da ofte et hjem for flere enn bare boligbyggeren. Det kan være alt fra en stor familie til et par, eller en enslig person – men den enslige får kanskje noen å leve med etter hvert, og paret får kanskje flere i hus – og til slutt blir vi alle gamle, og da må huset enten kunne brukes av personer med redusert bevegelighet, eller kunne selges for en fornuftig pris.

Hjemmet skal også se fint ut, være passe stort, ha godt inneklima, og legge grunnlagt for et godt liv for alle som bo der. For å begynne med det første, halmhus kan ofte bli veldig koselige, med runde hjørner, varme jordfarger på veggene, og hvis man bruker naturbaserte byggematerialer i hele huset vil man ha en god sjanse på å ende opp med et helhetlig og trivelig uttrykk.

Å bygge passe stort er en utfordring for alle husprosjekter, og her kan et trekk ved halmhus være viktig å få med seg. De tar lang tid å bygge, alltid lengre enn man trodde. Det beste kan være å bygge litt smått fra starten, og så heller utvide etter hvert. Jo større bolig, jo større usikkerhet på tidsbruken – og jo mer penger må man ha til rådighet. En mulighet for den uerfarne halmhusbygger er å starte med en mindre seksjon av huset, kanskje bare kjøkken, bad og sovehems, som kan være bolig i startfasen. Når dette er ferdig, kan man utvide med stue, flere soverom, gang, bibliotek, flere bad og alt mulig. Å ta alt i ett byggetrinn er risikabelt, og vil ofte føre til store problemer med tidsbruk og budsjett.

Inneklima er kanskje halmhusets sterkeste kort. Veggene er diffusjonsåpne og materialene uten kunstige giftstoffer som kan gi allergier og luftveisplager. Det er ingen garanti for at halmhus nødvendigvis blir bedre enn konvensjonelle hus, men vi kan vel si med stor grad av sikkerhet at et vellykket halmhus vil ha svært godt inneklima. På den andre siden kan et mislykket halmhus få store problemer, særlig hvis halmballene ikke var tørre og fri for muggsopp. Dette pleier ikke være et problem, fordi de fleste halmhusbyggere ikke tar sjansen på dårlig lagring av halmballene. Andre utfordringer er våtrom, regnvann og fukt fra bakken. Dette er kjente problemstillinger som det finnes gode løsninger for, og hvis halmhuset har blitt tegnet og gjennomført på en bra måte ligger alt til rette for en bolig med svært godt og sunt inneklima.

Så kommer den største utfordringen; å gjøre boligen til et godt hjem. Her kan halmhus være både en fordel og en ulempe. Fordelen er at de som bygger en slik særpreget bolig, gjerne typisk får stort eierskap til den og har mange opplevelser felles etterpå. Ulempen er at byggeprosessen er langt fra smertefri, og kan by på store vanskeligheter – som kan tære på et parforhold eller er familieliv. Dette gjelder for alle som bygger hus, men siden halmhusbyggere gjerne må være forberedt på å legge inn en stor innsats selv, blir belastningen desto større. Skilsmisser, depresjon eller fysiske skader er dessverre alt for ofte et resultat av byggeprosesser som gikk langt over budsjett, tok mye mer tid, og krevde alt for store krefter av husbyggerne. Og da blir ikke byggverket et sted for glade dager og det gode liv – i alle fall ikke med det første. Mange klarer å komme seg gjennom slitsomme byggeprosesser uten at slike triste hendelser følger med, men å bygge et hus er aldri problemfritt. Dette gjelder alle husbygginger, men jo mer krevende byggeprosjektet er, jo mer vil det kreve av alle involverte.

Derfor kan det være lurt å lære seg mye om halmhusbygging på et mindre bygg, før man satser på et fullskala bolighus, og her kommer anneks, skur og garasjer inn som et nyttig alternativ.

Anneks

Flere har bygget anneks i halmteknikk, og det kan være flere grunner til å vurdere noe slikt. For det første gir det en veldig god opplæring i hvordan bygge halmhus, enten man vil bygge noe større senere eller bare vil utforske en spennende byggemetode ut fra åpen interesse. Et anneks eller lignende mindre bygg vil ha de fleste utfordringer som større halmhus har, men ikke samme risiko om ting skulle gå galt, koste mye mer eller ta lengre tid enn planlagt.

For det andre er det ikke alle som ønsker å flytte til et nytt hus, selv om de har fattet interesse for denne alternative byggemetoden. Da er selvsagt et alternativ å vurdere om et anneks eller tilbygg i hagen kunne passe bedre. Hvis man ønsker seg å drive med halmbygging mer som hobby, er det en ypperlig mulighet.

Skur eller garasje

Normalt i Norge pleier vi ikke isolere skur og garasjer, men dersom det er ønsket med et oppvarmet og isolert uthus av noe slag er det selvsagt en mulighet. Som med mineralull og andre isolasjonsmaterialer må veggene bygges slik med sikring mot mus, og generelt være brannsikre. Det første halmhuset i Norge ble bygget på 50-tallet som en garasje faktisk, og stod i flere år uten puss på veggene – visstnok helt til kona til byggeren påpekte at halmballene var blitt litt stygge, og han la på betongpuss for å gjøre veggene mer presentable. (Betongpuss på halm frarådes vanligvis, især for hus som skal varmes opp.)


Det går helt fint å bygge små hus helt røft og kjapt med halmbyggeteknikk, dersom bygget ellers er godt planlagt. Samme gjelder som ellers; halmballene må være tørre og hardt presset, og veggene må skjermes for fukt fra bakken, regn fra siden og ha et godt tak med store takutstikk. Veggene må pusses med enten leirepuss, kalkpuss eller annen puss. Ytterst mot vær og vind kan bygget ha puss eller luftet panel.

For den nevenyttige kan et oppvarmet uthus i halm bli billigere enn andre alternativ, men hvis arbeidskraft må leies inn blir det fort motsatt. Som alltid ellers med halmbygging gjelder samme tommelfingerregel:

Halmhus kan bli dyrere, tar lengre tid og krever mer innsats enn du regner med – men klokt planlagt og bra bygget blir sluttresultatet et knallgodt hus!