Norsk jord- og halmbyggeforening

Hvordan i Norge?

Moderne halmhus ble først bygd i USA, i varme klima. Det er godt mulig å bygge komfortable boliger i halm i Norge også. Det kreves en del planlegging og det finnes mange regler og forskrifter som også halmbyggere må følge. Her følger en miniveileder for halmbyggere, skrevet av Finn Østmo, Christine Bakke og Edgar Kiøsterud. Siste oppdatering: april 2013

1. Start

Disse formalitetene

Undersøk i kommunen om hva som finnes av føringer for hva som kan, og ikke kan, bygges på tomten. Hva sier kommuneplanen?  Er det gjeldende reguleringsplan og/eller bebyggelsesplan for området? Hva med vei, vann, avløp, elektriske ledninger m.m.?

Tomtens muligheter

Ta deg god tid til å bli godt kjent med tomt og forholdet til omgivelsene, om nødvendig med hjelp av fagfolk. Hva med grunnforhold med tanke på hus og hage, vind, sol (ofte lurt å tegne soldiagram, se vedlegg), utsikt, vegetasjon, terrenghelning, vannsig, forhold til naboskap, mulig atkomst m.m.? Se spesielt på tomtens kvaliteter og hvordan de kan bevares.

Ønskeliste

Lag et program for prosjektet. Tenk på hvordan du vil leve på denne tomta og i dette huset. Hva vil du ha plass til av aktiviteter og ting. Hvor mange rom vil du ha (husk at det kan spare mye plass om flere ting kan foregå i samme rom). Lag gjerne et eget miljøprogram. Hva med å utnytte solvarme, andre oppvarmingsmåter, skjerming mot vind og regn, sunne matrialer i hele huset, dyrkingsmuligheter m.m. 

Om økonomi

Hva setter du som økonomisk ramme? Selv om halmballer og leire er billig, så blir ikke huset nødvendigvis det! Mye er avhengig av husets størrelse, hvor enkelt byggesystemet er, standard f.eks. på kjøkken og bad, grad av egeninnsats, gjenbruksting og – materialer, kurs/dugnad og rasjonell planlegging av hus og byggeprosess.

Erfaring og organisering

Vi anbefaler alle som vil bygge et halmhus til først å delta på kurs for å få førstehånds kjennskap til halmbyggemetoden. 
Ta kontakt med fagfolk med erfaring i halmbygging.
Lag er enkel organisering og fremdriftsplan.
Skaff om mulig avtale om levering av halmballer i tide. Det er best å bruke halm fra året før. Halmballene må være tørre (max 18% fuktighet) og hardt presset.

 

2. Tegninger m.m.

Kartgrunnlag

Gode kart kan ofte finnes på kommunens hjemmeside. Spør eventuelt i kommunen. Suppler kartet selv om nødvendig og/eller lag et detaljkart over terrenget der du vil legge huset med presis angivelse av høydeforskjeller (bruk eventuelt lekter, snorer og vater). 

Skisser

Det kan være fornuftig å starte med å tegne ganske skissemessig og gjerne med mange alternativer for å belyse ulike problemstillinger. Skisser gjerne også på konstruksjonsystemet og detaljer slik at det fra første stund blir sammenheng mellom det byggetekniske og utseende av huset. Her kan en i større eller mindre grad bruke fagfolk. Allerede på skissestadiet er det en stor fordel med god kjennskap til halmbyggingsteknikk. 

Tegninger til byggesøknad

Fagperson, som må ha offentlig godkjennelse som ”ansvarlig prosjekterende”, skal stå ansvarlig for disse tegningene. Tegningene skal være i samsvar med gjeldende lover og forskrifter. Godkjent situasjonskart 1:1000 bestilles i kommunen.

Det kreves gjerne situasjonsplan i målestokk 1:1000 og planer, snitt og fasader 1:100. Siden halmhus ennå ikke er vanlig byggemetode i Norge bør det legges ved en dokumentasjon om denne byggeteknikken og gjerne en referanseliste over oppførte bygg. 

Arbeidstegninger og beskrivelse

Her finner vi alle tegninger m.m. som skal til for å gi anbud på å utføre hele, eller deler av, byggeoppgaven.
Det kan f.eks. bestå av:

  • Planer, tverrsnitt, langsnitt, fasader, fundamentplan, bjelkelagsplan og taksperreplan i målestokk 1:50
  • Skjemategning av vinduer og dører, trapp, kjøkken og bad 1:20
  • Nødvendige detaljer i målestokk 1:10 / 1:5.
  • Arbeidsbeskrivelse

I tillegg kan det komme tegninger og beskrivelser for rørlegger, elektriker o.a.
Det er viktig at tegninger og beskrivelser er presise og fullstendige slik at ikke misforståelser og feil oppstår underveis.  

Saksbehandling og ansvar

For å få godkjent f.eks. en bolig her til lands kreves en saksbehandlingen som er ganske omfattende. Mange kommuner har gode veiledere for dette. Vi viser imidlertid nedenfor direkte til kildene:

  • Plan- og bygningslov (PBL)
  • Byggesaksforskrift, SAK10
  • Byggeteknisk forskrift, TEK10

samt til departementets veiledninger. 
Alt dette finnes i www.dibk.no 

Ansvarsområder

Vi finner det i PBL kapittel 23, samt i forskrift SAK10 kapittel 12. 
Kommunen krever godkjente folk som:

  1. ansvarlig søker
  2. ansvarlig prosjekterende
  3. ansvarlig utførende
  4. ansvarlig kontrollerende

Samme person kan ha flere roller.

Område 1, 2 og 4 krever gjerne fagfolk, mens det ikke er uallminnelig at byggherren selv kan godkjennes som ansvarlig utførende på egen bolig om hun/han har rimelig kunnskap og erfaring når det gjelder bygging.

Forhåndskonferanse

Dette er et fint, nyttig og ganske ubyråkratisk tilbud en bør benytte seg av (PBL § 21-1). Da får man snakke med en av kommunens saksbehandlere, kan legge frem foreløpige skisser og få verdifulle opplysninger og tips om hva som det bør jobbes videre med. Det er en fordel om arkitekten, om du har engasjert en på det tidspunktet, deltar med tanke på det videre arbeidet.

Det vil da være naturlig også å orientere muntlig om halmbyggingsteknikken og svare på spørsmål. 

Søknad om tillatelse

Kravene til søknaden står i PBL, kapittel 21, med tilhørende forskrift. Her omtales også nabovarsling. Det kan søkes om rammetillatelse og igangsettingstillatelse hver for seg eller samlet (PBL § 21-2). Ofte kan det være greit å søke om rammetillatelse først. Det krever tegningene til byggesøknad, samt papirer om godkjent ansvarlig søker, prosjekterende og kontrollerende og noen utfyllte skjemaer til.

For godkjent igangsettingstillatelse kreves fullstendig søknad inkludert dokumentasjon for tekniske installasjoner m.m. og godkjent ansvarlig utførende.  

Sluttkontroll og ferdigattest

Fremgår av PBL § 21-10.

 

3. Bygging 

Alt. 1: Fagfolk bygger alt. 

Det enkleste kan være å sette bort alt til profesjonelle f.eks. en byggmester eller andre kvalifiserte håndtverkere. Det forutsettes at de profesjonelle har god kunnskap og erfaring når det gjelder halmbygging. Eventuelt kan det brukes egne fagfolk på halmbyggingsdelen. Det krever god koordinering! ed bruk av fagfolk er det viktig med ryddige skriftelige avtaler om ansvar, kvalitet, tid, pris m.m. 

Alt. 2: Kombinasjon av fagfolk og egeninnsats

Dette er en vanlig modell ved halmbygging, f.eks.:

  • Noe egeninnsats ved bygging av fundament
  • Fagfolk til bærekonstruksjon og tak
  • Halmveggene bygges på dugnad eller kurs med erfaren bistand
  • Fagfolk til ferdigstillelsen
  • Eventuelt egeninnsats ved montering av kjøkken, maling m.m.

Her kan det være mange varianter. 
OBS. Dugnader / kurs må være godt forberedt og planlagt om det skal bli effektivt og hyggelig for alle parter.

Alt. 3: Bare egeninnsats (eller nesten bare)

Selv om en ikke er profesjonell er det fullt mulig å bygge hele huset selv om en har nok kunnskap, erfaring og tid (med unntak av det som formelt krever fagfolk som f.eks. rørlegger- og elektrikerarbeid). Her inkluderes eventuelt også dugnad / kurs.

Vurdering av alternativene

Fordelen med å bruke kvalifiserte og flinke fagfolk er at en har større mulighet for å få et sluttresultat av god kvalitet og innen rimelig tid. Ulempen kan være kostnaden.

Fordelen med egeninnsats er tilsvarende at det kan bli rimeligere og at en får et nærmere følelses- og kunnskapsmessig forhold til huset. Kurs og dugnader kan også gi fine sosiale opplevelser, og bidra til å spre interesse og kunnskap om byggemetoden!

Ulempen kan være at ting kan ta vesentlig lengre tid og at det kan være lettere å gjøre byggetekniske feil.

OBS. Det er vanlig å undervurdere hvor lang tid en vil bruke på byggingen når en ikke driver med det til daglig! 

En kombinasjon av profesjonelt arbeid og egeninnsats kan være meget gunstig. En bør imidlertid vie koordinering og ansvar mye oppmerksomhet. Det kan være vanskelig å få en byggmester til å stå som ”ansvarlig utførende” om det kommer egeninnsats innimellom som han ikke har kontroll over. I slike tilfelle kan det være bedre at byggherren søker om å være utførende.

 

4. Gode råd til slutt 

Slipp begeistringen løs

Halmbygging kan være utrolig fascinerende. Sluttresultatet kan bli et hus du elsker resten av ditt liv! Ta deg tid til å planlegge en god prosess. 

Vær realistisk

Vær nøktern når det gjelder anslag av tidsbruk og økonomi. Husk at det er materialkostnadene for veggene som er billig på et halmhus, men at kostnadene for veggene bare utgjør en liten del av totalkostnaden. 

Tenk faser

Det kan være mye enklere å gjennomføre et lite hus enn et stort. Tenk på om du kan bygge trinnvis. 

Bruk gode fagfolk

Det kan være god økonomi og gi best resultat om du bruker flinke fagfolk der det trengs, selv om det koster en del. 

Skriv dagbok

Skriv fortløpende ned det viktigste av hva som skjer, hvilke materialer som brukes, hvordan en får tak i dem, om fagfolk du inkluderer m.m. samt litt om hva du tenker. Det kan være gull verdt senere!


Lykke til!